Nostalgitripp

Odd Nordstoga har kommet med et nytt album og kalt det "November".

I tillegg synger han at det er "lenge sia kvelds med knekkebrød og te", og jeg husker, igjen, hvorfor Odd pleier å bevege meg. Han pleier å synge om det som har vært, om studietida, om hybler og gitarer, om håpløse forelskelser og enda mer håpløse idéer.

Også gjør han det med en sånn varme, med en distanse som fortsatt er nær, men likevel langt nok unna til at han kan betrakte og fortelle med den innsikten han viser.

Jeg blir ofte litt satt ut av at jeg er midt oppi det han synger om. Både av tanken på at jeg kanskje en gang kommer til å kunne se tilbake på det, kanskje humre, kanskje savne. Men mest av alt blir jeg satt ut av tanken på at ting tar slutt, og selv om det jo egentlig er fint, å kunne se tilbake på ting, og at det er noen som skriver sanger om det, så må det være litt trist også, å ikke være oppi, men forbi, også er det bare litt sprøtt, at Odd synger om at det er lenge sia kvelds med knekkebrød og te akkurat nå, mens jeg spiser knekkebrød og drikker te og det er kveld i Sofies gate.

Odd Nordstoga – Livet under lupa